Husk paraply!

Før tenkte jeg ofte "hvis bare...." og jeg har på følelsen av at jeg ikke er den eneste som gjør det her i verden. Det er mulig jeg gjør det av og til fremdeles, men det er ihvertfall veldig sjelden. Jeg kan ikke huske siste gang ihvertfall!

En av grunnene er at jeg har vært støttekontakt, og det er jeg nå igjen for en med downs. Det er ikke alltid mer er bedre. Et kromosom ekstra gjør faktisk at du ligger litt etter, sånn mht iq ihvertfall. Tror de fleste har tenkt at det kunne være artig å være litt smartere, eller hur? Men lykke har tydeligvis ingenting med det å gjøre. Hvor fornøyd man er med livet ligger inne hver og en!

Jeg var på et jobbintervju for noen år siden, hvor de spurte hva jeg hadde lært av å være støttekontakt. "Brukeren jeg er med har vist hvordan det går an å være positiv innstilt uansett livssituasjon" sa jeg og følte det var et bra svar. "Kan du gi noen eksempler på det?" spurte de. "For eksempel, når vi skal ut pleier han kikke ut vinduet og si at de regntunge skyene er på vei videre og snart blir det opphold. Så da er det ikke vits i å ta med paraply!" svarer jeg. "Og hva tenker du når du ser ut det samme vinduet?" spør de videre. Jeg så nok litt brydd ut da. "Dette var jo i Bergen, så jeg tok med regntøy uansett..." svarte jeg, og de lo:-) En ting er hva en forventer seg, men det er lov å ta noen forholdsregler likevel!

Jeg tror det største som kan skje for han jeg er støttekontakt til nå er å gå på konsert med Kjell Elvis:-) Og han banket meg i bowling med en grom latter. Vi var og så "kalde føtter" forleden, og han erklærte at det var den beste filmen han hadde sett, og den er faktisk veldig bra om man tar den for det den er!

Vel, dette ble en post uten det helt store poenget. Ville vel bare si at det er utrolig artig å være støttekontakt! Setter ting i litt mer perspektiv for en som er egosentrisk og synes egne småproblemer er verdens største:-)

Hehe... Hva er definisjonen på et lite problem?

Svar baklengs: ...melborp snenna ne

Husk paraply!