The coin is spinning....

Av og til stiller man en mynt på høykant på bordflaten, balansert med en pekefinger på toppen. Så knipser man, og mynten spinner og spinner. Ingen kan se hvilken side av mynten som ligger opp når den faller til ro.

Nå og da tenker jeg at slik er det med begynnende forhold også. Først når begge føler seg sikker på at de har lyst til å være sammen, eller at en av oss er helt sikker på at dette er noe en ikke vil fortsette med, først da faller mynten til en side.

For tre uker siden satt jeg en kveld og tekstet med henne. "Jentene her ler av meg, for jeg smiler når jeg får tekstmelding!" var tonen da. Meldingene kom tett, og de var lange. "Jeg er ikke så avhengig av mobilen så jeg la den igjen på soverommet. Leste ikke meldingene dine før nå." var tonen i helga. Akkurat da tenkte jeg at mynten fremdeles spinner. Den kan fremdeles falle begge veier.

Vi får ta en pause. Er du interessert i meg, slik jeg er i deg, tar ikke forholdet noe skade av en liten pause. Innerst inne tror jeg du er interessert. Det er utrolig sjelden man treffer en som fra første stund virker som en barndomskamerat. Mynten kan spinne en god stund, men ikke til evig tid...