"Begynner du å få kalde føtter?" sier hun og ler den blide latteren sin. "Nja, nei, ikke kalde akkurat, men lett avkjølte føtter kanskje" sier jeg litt stotrende. Jeg kan være tøff som bare det når ting er¨på avstand. For eksempel forrige helg. Da fortalte jeg henne at jeg skulle til Bergen og kommer tilbake på søndag formiddag. Hun skal opp til foreldrene sine på tidlig middag like ved flyplassen. Og besteforeldrene er der også. Sist helg var jeg tøff, "Da er det bare å svinge innom foreldrene dine å få en matbit altså?". Jeg tror dette ble etterfulgt av en forsiktig latter, liksom for å understreke at dette var en spøk. Noen dager senere tikker en tekstmelding inn og forteller at mor er informert om at jeg kommer på søndag. Raskt taster jeg inn en melding hvor jeg viser at jeg tar det som en spøk, for det er det det er? Eh... he... he.. Nei, det er ikke en spøk.

Til å begynne med fikk jeg kalde føtter, det må jeg jo bare innrømme! Men det at hun våget å si det hjemme at det er mulig det kommer en til på middag, det er verdt mye:-) Hun kunne jo risikere at jeg ikke kom, og da ville hun sikkert synes det var litt teit å si fra hjemme:-S Føttene mine er ikke kalde, for det ville innebært at jeg angrer meg, gjør det ikke? Jeg mener, hvis noen får kalde føtter til et bryllup, så betyr det at de er usikker på om det er det de vil! Jeg er ikke usikker på om jeg vil treffe foreldrene hennes, ergo, jeg har ikke kalde føtter. Men lugn er jeg ikke. Kjenner en liten sommerfugl som har begynt å slå med vingene i magen min. Om Hun ikke tuller med meg nå, så står jeg utenfor huset deres med en mage full av sommerfugler.. Søs har svaret på hvordan man skal takle slike situasjoner. Smil et skjevt smil, hold frem en pekefinger og si "dra meg i fingeren er du snill", og når de drar slippes en fjert:-) Tror ikke jeg går for den, men ellers takk søs;-) Kommer til å gå bra dette her, jeg er flink til å takle litt sosialt stress.

Har mer sommerfugler for hvordan ting utvikler seg mellom henne og meg enn for foreldrene og meg. Det ville være herlig å føle seg helt trygg på at det blir et forhold! Da kan man gi mer slipp, for jeg merker at jeg fremdeles holder tilbake. Fremdeles kan jeg kutte alt uten å bli vrak. Men å gi slipp, å slutte å tenke rasjonelt og fornuftig, det ville vært utrolig herlig!

At et menneske elsker et annet er galskap. Når den andre elsker tilbake er det kjærlighet!

En anbefaling, en antianbefaling

Åsted: Bergen
Tid: Fredag

"Jeg vet om en enkel drink på Jägermeister" sa hun, og løpte til baren for å bestille. "Sett det på kortet mitt da" sa jeg, ettersom jeg ikke liker å bli påspandert av jenter. (Ihvertfall ikke av jenter som har kjæreste. Og ihvertfall ihvertfall ikke når jeg er interessert i ei annen!) Drinken var såre enkel, 4cl Jäger, resten isbiter og battery. Og det sære var at det faktisk var godt! Så det er en drink som kan anbefales.

En antianbefaling kommer her: Ikke dytt nedpå mange Jäger-shots og øl slik at du blir sittende å prate om livets alvor sent på kvelden. Herregud jeg var full *angst* Og idag har jeg utbrutt tause "Nei! Jeg sa vel ikke det, gjorde jeg!" etterhvert som grå minner ble klarere.

Hvorfor er alle låter om kjærlighet?

"Hvorfor er alle låter om kjærlighet?" spør hun i armkroken min. "Det er fordi det er det viktigste i livet..." sier jeg og klemmer henne litt nærmere. Jeg er ikke helt sikker på om jeg er overbevist om det selv. Når jeg er forelsket eller elsker noen, da vet jeg at kjærlighet er det viktigste i livet, men da jeg ble singel skjønte fikk jeg det jo etterhvert ganske bra alene.

"Tror du virkelig kjærlighet er det største?" spør hun. Jeg spøker det bort og sier det er det nestviktigste i livet. Kanskje hun er litt skuffet? Men jeg tør ikke si K er det største. Jeg er redd for å tro på det igjen, men jeg håper egentlig hun skal få meg til å tro på det.

På den første daten tenkte jeg, jeg som vanligvis hater å date, at her er det noe spesielt. Det føltes som vi hadde kjent hverandre siden vi var barn, men vi hadde knapt sett hverandre før.

"Du har mange cd'er som jeg har" sier hun på første daten hos meg. Tar Jack Johnson cd ut av anlegget, den har hun også. Jeg plukker frem Corazon og The National Bank.

"Du har jo alle yndlingscd'ene mine!" sier jeg på andre daten hos henne. All musikk som rører ved noe i meg rører tydeligvis noe i henne også. Hun plukker frem Madrugada.

Hun sender noen meldinger, jeg sender noen. Av og til er det meg som sender først, andre ganger henne.

Det blir spennende å se hva som skjer... Kanskje dette er det store:-) Krysser fingrene og tror at det beste hender greie gutter!