Sommerens siste festival

Da har jeg sett siste festival i år. Dette er den eneste gangen jeg har vært på konsert alene, men det var relativt ok (det greieste er å ha noen å skravle mellom konsertene:-). De to konsertene som var definitivt best var Jim Stärk og Thomas Dybdahl, to band som gjør at de neste generasjoner kommer til å si "bare vi ung i gamle dager". Jeg sa en gang at det var på 60-70-tallet jeg skulle vært ung, og da helst i USA. Jeg tar alt det tilbake. Jeg er glad jeg er ung nå, og at jeg er i Norge! (Vel, ung og ung, jeg føler meg passe ung;-)

Jeg vet ikke hva det er som gjør at konserter er mange ganger bedre enn en cd. Det er vel litt det at musikken blir til der og da, og at man deler den med mange andre. Når de på scenen i tillegg klarer å skape en skikkelig kontakt med publikum, da er det bare STORT! Det er vel litt det at musikken er der og da, og atmosfæren som er der er unik og forgjengelig. Det kan vel litt sammenliknes med å være på et virkelig bryllup, sammenliknet med å se et gammelt videoopptak?

Det var selvf mange andre konserter denne sommeren som kommer til å skille 2006 fra alle andre sommere. Sommerens beste konsert? Det er umulig å si.... Franz Ferdinand, som har utrolig driv? Eller The Soundtrack Of Our Lives, som skaper en magisk stemning med sin karismatiske vokal og det sammensatte lydbilde? Minor Majority, som man føler bare synger for deg? Corazon, som tar deg med til en country-verden du trodde du ikke likte?

Livet er best for dem som liker konserter! Det er slike ting som får en til å glemme alt annet. Det er et lite univers hvor vi alle tilhører samme galakse istedetfor å fyke rundt som ensomme astroider:-)